Lukk kunnskapskløften

By  | 15/10/2015 | 0 Comments | Filed under: Blogg, Publisert, Skole og undervisning

En kort versjon av denne kronikken ble publisert i Aftenposten 14.10.2015

Skal vi redusere frafallet i videregående skole, må vi lukke kløften som ligger mellom ungdomstrinnet og videregående.

 

 

I Aftenposten 25. august leser vi at norske politikere har brukt 3,3 mrd. kroner på å stanse frafallet i videregående skole. Statsråder har kommet og gått, og det de forskjellige tiltakene har felles, er at de ikke virker.kloeft

Fra antikkens myter kjenner vi fortellingen om den gordiske knuten i Zevs tempel. Ingen klarte å løse opp knuten før Aleksander den store hevet sverdet og kuttet den rett av. Har vi en slik gordisk knute i frafallsproblematikken?

Et mer presist bilde på problemet kan være en stor, dyp kløft. Kanskje er det til og med flere kløfter, men en jeg kjenner godt, er den dype avgrunnen elevene skal krysse når de beveger seg fra ungdomsskolen til videregående. Jeg har jobbet som lærer i begge skoleslagene og deltatt i flere av tiltakene som har vært iverksatt for å demme opp mot frafallet, som «Ungdomstrinn i utvikling», «Ny giv» osv. Sammenhengen mellom ungdomstrinn og videregående er slått fast. Tidligere faglige resultater er en av de viktigste faktorene for frafallet. Kort sagt: Har man under tre i snitt fra grunnskolen, er sannsynligheten for at man skal kunne fullføre videregående lav.

 

Hva med et kurs?

Mange av tiltakene som har vært iverksatt, har vært oppsiktsvekkende like. «Kurs» synes å være et slags trylleord, enten det handler om å kurse lærere, eller elever. Jeg har deltatt på mange av disse kursene, og de bærer alle preg av to ting. For det første en arbeidsform som er lite læringseffektiv. Svært ofte er det snakk om å tilbringe mange timer lyttende til en eller annen ressursperson som framfører et powerpointforedrag. Selv klasseledelsesguru Thomas Nordahl åpner gjerne sine foredrag med spøken «Arbeidsformen i dag er at jeg snakker og dere lytter, altså det vi vet forskningen sier ikke virker». Jeg ler ikke av den vitsen – det er dypt tragisk at lærere sendes i tusentall rundt på hoteller og gymsaler for å gjøre mer av det som ikke virker.

 

Like barn – myten

Det andre som preger mange av tiltakene, er at de lider under «like barn leker best»-myten. Altså at de som jobber med det samme og kan det samme plasseres sammen. Da jeg jobbet i ungdomsskolen, møtte jeg andre ungdomsskolelærere. Når jeg drar på fagseminarer plasseres jeg sammen med de andre norsklærerne. Like hoder tenker likt, tror noen. Mennesker som kan det samme, vil ikke komme opp med nye ideer. Skal man finne nye løsninger på frafallsproblematikken, må man tenke helt omvendt. Mennesker som jobber forskjellige steder i skoleløpet, med ulike fag, må møtes og jobbe sammen.

Standardisering

Mange lærere oppfatter alt som smaker av standardisering som en trussel mot sin yrkesutøvelse. De er redde for å få redusert sin mulighet til å utøve yrket på en best mulig måte. Det finnes grunner til å tro at en viss standardisering vil bedre elevenes læring og evne til å fullføre skoleløpet. Jeg jobber nå i første klasse på videregående, og har i høst tatt imot elever som kommer fra en rekke forskjellige ungdomsskoler. Variasjonen i kunnskapsnivå er enorm. Det handler ikke bare om karakternivå, men om hvilke emner de kan noe om. Noen elever er eksperter på retorisk analyse, andre har aldri hørt om det. Noen har hatt mye skrivetrening og praktisk tekstarbeid, andre har det ikke. Noen har aldri skrevet en disposisjon til en tekst, mens andre skriver fast i lokalavisen.

Det er som om de har ikke bare har gått på forskjellige ungdomsskoler, men har hatt vidt forskjellige læreplaner. Det har de ikke – læreplanene er felles. At de likevel, i praksis, har hatt helt forskjellige utdanningsløp, gjør det at at oppstarten på videregående blir en bakkestart for både dem og læreren. Det er ingen tvil om at det er et strukturelt problem at elever som har fullført ti år, med den samme læreplanen til grunn, likevel har lært helt forskjellige ting. Det gir et dårlig utgangspunkt for de siste tre årene.

 

Læreplan

Læreplanen «Kunnskapsløftet» har lagt alt til rette for at det trettenårige utdanningsløpet kan bli enhetlig og lett å følge, med kompetansemål som bygger på hverandre og ligner hverandre for de ulike alderstrinnene. Læreplanen ligger der, slik traseen i Oslo Maraton ligger der, ryddet og klar til å forseres. Men i den traseen læreplanen er, er det altså en stor kløft, og den kløften går mellom lærerne i ungdomsskolen og lærerne i videregående.

Brobygging

Skal man bygge bro over kløften, må lærerne på ungdomstrinnet og i videregående begynne å jobbe sammen, i både konkret og overført betydning. Om de skal sendes på kurs, må det være praktiske arbeidskurs. Arenaer hvor de kan bli kjent med hverandres metodikk og pedagogikk. Hva med en hospiteringsordning, der videregående-læreren og ungdomsskolelæreren bytter plass noen måneder for å lære mer om andre deler av utdanningsløpet?

Det bør være en selvfølge at en lærer i åttende klasse kan peke på avsluttende eksamen i tredje klasse på videregående, og si til elevene at det vi begynner med nå, skal du jobbe med i seks år. Eksamen i 10. klasse er ingen avslutning for andre enn læreren selv! Det bør være en selvfølge at en lærer i tiende klasse, om våren, kjører en før-læringsøkt om det elevene skal jobbe med på videregående. Det burde være en selvfølge at en lærer i førsteklasse på videregående starter året med en repetisjon av det elevene lærte to måneder tidligere, da de forlot ungdomsskolen.

Men slik er det ikke – fordi de to lærermiljøene i stor grad lever atskilte liv, selv om elevene er de samme, læreplanen henger sammen, og alt ligger til rette for et enhetlig løp.

Dersom arrangørene av Oslo Maraton hadde latt det være en stor kløft i traseen, ville det vært noen som snublet der, og ikke fullførte. Den kløften har vi i skolestrukturen, og det er den vi må lukke.

Aleksander den store løste den gordiske knuten ved å hugge over den. Vi må gjøre det motsatte: Vi må ta de to endene av tauet og knyte dem sammen.

 

About 

Jørgen er en litteraturfyr som er opptatt av skriving og undervisning. Skriver om undervisning – og underviser i skriving.

Utdannet litteraturviter og lektor fra Universitetet i Oslo.
Bøkene mine har egne nettsider: Gnistrende.net Fortellemagi.no Impro.blogg.no.
Få tips om saker fra Moltubak Online ved å like Moltubak Online på Facebook.

Tags: , , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Hopp til verktøylinje