[Bokomtale] Giskes katekisme

By  | 07/09/2015 | 0 Comments | Filed under: Blogg, Meninger

Et halvt tusen sider om skole. Men hva vil egentlig Trond Giske?

 

Forfatter: Trond Giske

Tittel: «La læreren være lærer – veien til en skole der alle barn kan lykkes»

Gyldendal, 2015, 445 siderLa-laereren-vaere-laerer_productimage

 

 

Trond Giskes nye bok har en tittel som nok vil slå an i brede lærerkretser: «La læreren være lærer» er en parolene som ble hyppig brukt i fjorårets store lærerkonflikt. Personlig oppfatter jeg det som en floskel, (bytt ut «lærer» med «pilot», «snekker» eller «politiker» og se hvor lite substans det egentlig er i slagordet).  Uansett – det er en tittel som vekker nysgjerrighet på bokens vegne – er den tidligere kirke- og utdanningsministeren ute på vift for å tekkes noen hundre tusen lærere? Eller har han noe fornuftig å si om den nye lærerrollen?

 

Nardo

Boken er utstyrt med en slags rammefortelling fra skolen hvor Giske selv var elev; Nardo skole. I følge åpningskapitlet «spurte om [han] kunne få følge dem fra første skoledag og gjennom skoleåret, uten presse, for å forstå mer av hvordan skolehverdagen ser ut.» (s. 16). Nardo ble valgt for at han skulle «få oppleve en alminnelig skolehverdag i en alminnelig skolekrets» (s. 16). Som leser må man få sympati for prosjektet, en politiker som virkelig vil forstå skolen fra innsiden, er ikke det bra, da? De første kapitlene er konsentrert rundt første skoledag, denne livsavgjørende dagen i alles liv. Skildret med store doser patos, blir det nesten litt i overkant for denne leser.

 

Skal alle med?

De første hundre sidene, som utgjør «Del 1» og har samletittelen «Målet», er skrevet i en inderlig og emosjonell tone. Ikke noe galt i det, og sannsynligvis befinner det seg i disse hundre sidene det aller viktigste momentet for framtidens skole: Målet om at alle skal med, at alle skal lykkes. Giske trekker parallell til flybransjen: «Et flyselskap har som ambisjon å sette 100 prosent av flyene de sender opp i lufta, trygt på bakken igjen.» (s. 46). Det samme bør gjelde for skolen. Så langt, så bra. Så lenge man opererer med andre mål, enten det er 70%, 80%, eller 90%, vil både enkeltlærere, enkeltskoler og enkeltkommuner kunne komme unna med slack. Får man samlet hele skolesystemet, fra enkelærere til statstråden om et 100%-mål, vil man kunne få fart på skoleutviklingen. (Det siste her var altså mine ord – og her er Giske og jeg helt enige).

 

Ujevn

Framstillingsformen i boken er variert. Mye av stoffet er en generell presentasjon av fagstoff som vil være kjent fra før for de fleste som har fulgt med i skoledebatten de siste årene. Så finner man mange sider med typisk politikerprosa, med vekt på å gi stikk til andre politikere, som Bondevik og Clemet, og ikke minst nåværende kunnskapsminister Røe Isaksen. Han har mange sitater fra ymse lærerblogger for å få fram lærernes perspektiv. Og alt rammes inn av innslagene fra Nardo skole, som i all sin alminnelighet skal kommunisere bredt om norsk skole i dag.

 

Hva vil han?

«En av ambisjonene med denne boka er å la skolehverdagen bli mer synlig i diskusjonen, og prøve å koble den offentlige skolepolitiske debatten til det som skjer i klasserommet» (s. 97) heter det i boken. Det kan forklare den mosaikken av teksttyper jeg beskrev i forrige avsnitt. Her skal det brede og folkelige veves sammen med det faglige og politiske.

Boken har et rikt stofftilfang, det er det ingen tvil om, Giske viser til et omfattende materiale av skoleforskning. Samtidig går det voluminøse stoffet på bekostning av argumentenes klarhet, og manglende logiske sammenhenger. Hvis vi vender tilbake til bokens tittel, som er et åpenbart frieri til lærerne, et slagord brukt for å understreke ønsket om lærernes autonomi, så blir det underlig at han i selve kapittelet som har denne tittelen argumenterer sterkt for en profesjonstenkning, ved sammenligning med leger og sykepleiere, som vanligvis regnes som den motsatte posisjonen. Han argumenterer sterkt for det evidensbasert og forskningsbaserte, men strør om seg med anekdoter osv. Han beskylder Clemet og Bondevik for å ha iverksatt skolepolitiske tiltak som ikke fikk ønsket effekt, men ramser så opp egne tiltak på neste side, uten å vise til hvilken effekt de fikk.

 

Nardometeret

Ikke en skolebok uten Hattie, og ved første øyekast virker utlegningene av Hatties forskning fornuftige. Samtidig presenterer han «Nardometeret», hvor lærerne ved Nardo har fått stemme over Giskes forslag, og rangert dem. Der kommer det fram at «Styrke skolehelsetjenesten slik at alle får god hjelp», skårer 0,86 og kommer på 10. plass, mens «Øke lærerlønningene og få på plass en bedre organisering av skoledagen» skårer 0,75 og kommer på 15. plass.

Virker det uklart? Dette er altså en statisk framstilling av lærerne på Nardos skoles rangering av Trond Giskes forslag til skolepolitikk. For det første dreier det seg om en rekke ikke-sammenlignbare størrelser. For det andre er kollegiet ved en skole et for lite utvalg til at statistikk vil gi signifikante forskjeller. Jeg må innrømme at jeg leste dette flere ganger. Kunne det være en spøk? Er det humoristisk ment? Driver han gjøn med Hattie? Jeg hadde nær sagt: Hadde det vært så vel. Tvert i mot skriver han: «Jeg inviterer med dette også andre til å lage egne Nardometere i tiden som kommer». Javel.

Det er i det hele tatt mye av det som virker uferdig og uklart i denne boken som kunne vært ryddet opp i med en noe strammere redigering og tøffere motstand i forlaget.

 

Referanseverk

Boken inneholder så mye stoff, og så mange uklare og motsetningsfylte posisjoner, at mange kan hente støtte for sine synspunkter der. Slik kan den paradoksalt nok ende som et referanseverk i skoledebatten i de to årene som kommer før neste stortingsvalg. Mye tyder på at Giske drømmer om et come-back som kunnskapsminister. Så spørs det om skolefolket kjøper ideene hans.

About 

Jørgen er en litteraturfyr som er opptatt av skriving og undervisning. Skriver om undervisning – og underviser i skriving.

Utdannet litteraturviter og lektor fra Universitetet i Oslo.
Bøkene mine har egne nettsider: Gnistrende.net Fortellemagi.no Impro.blogg.no.
Få tips om saker fra Moltubak Online ved å like Moltubak Online på Facebook.

Tags: , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Hopp til verktøylinje