Hans Olav Brenner: Om å skrive

By  | 20/12/2014 | 0 Comments | Filed under: Blogg, Bøker om skriving

Hans Olav Brenner: Om å skrive

Kurér forlag 2011.

Omtalen er basert på papirbok, anmeldereksemplar fra forlaget.

brenner_skrive

”Å være i et rom hvor det blir tenkt høyt om det å skrive”

Jeg leste denne boken første gang kort tid etter at den kom ut, og likte den. Formen er enkel: Korte spørsmål fra forfatteren og lange svar fra de tretten intervjuobjektene, som er forfattere og forlagsredaktører. Spørsmål-svar-formen kan noen ganger være litt tung å lese, men ikke i denne boken. Det skyldes naturligvis at teksten er godt redigert og ikke en transkribering av samtaler fra begynnelse til slutt. Det er som om man hører gjenklang av rytmen i samtalene som har funnet sted. Kanskje skyldes det at Brenner er en kjent stemme fra TV, og at man etter hvert i lesningen ”hører” denne intervjuerstemmen tre fram i teksten. Men han stiller seg ikke i veien for intervjuobjektene, han lar dem fint slippe til.

Intervjuene er plassert i en god rekkefølge – det er som om man følger en samtale om skriving som går fra det ene intervjuet til det neste. (Selv om denne samtalen kanskje først og fremst foregår i leserens hode).

Tidlig i boken er intervjuet med Per Petterson plassert. Han forteller om sin egen fascinasjon for å lese intervjuer med andre forfattere. Det er underlig hvor spennende slike intervjuer kan være, selv om de skriveteknikkene, vanene og strategiene de har er individuelle og ikke lett lar seg kopiere. Petterson forteller om gleden ved å lese forfatterintervjuer, og sier: ”Du kan lese femogsytti sånne intervjuer, og så er det kanskje tre av dem hvor du finner noe som tenner deg. Uten at det nødvendigvis hjelper deg så mye, det er mer for å være i et rom hvor det blir tenkt høyt om det å skrive” (s. 45). Det er godt sagt, og det kan også karakterisere Brenners egen bok.

Man leser om skriving, plukker ut noe, husker noe, glemmer det meste. Da jeg fant fram boken igjen nå, var det for å se om jeg kunne finne et par sitater, i tillegg til Petterson sitatet, som jeg har referert til når jeg har diskutert boken med andre. (Fascinerende hvordan folk som har lest samme bok om skriving har festet seg ved helt forskjellige sitater). Til min store glede oppdaget jeg at jeg hadde streket under sitatene jeg lette etter, første gang jeg leste boken, og de er dermed lette å gjengi.

Det ene er Lars Saabye Christensen som blir spurt om forholdet til research. Han sier at den vanligste feilen når noen beskriver et ukjent sted, er at de prøver for hardt, at de tar med for mye. Han har laget seg en regel: ”Hvis jeg drar et sted kan jeg se hundrevis av ting, men jeg kan bare velge meg tre ting. Hva er det som er det viktigste merket her? Det viktigste signalet? Da jeg dro til Røst, for eksempel, så hadde jeg tre ting med meg hjem: Fiskarheimen, lukten av tørrfisk og kirkegården hvor alle gravene var dekket med sand som hadde blåst inn fra stranden. Det var nok for meg. Spesielt fornøyd var jeg med sanden på gravsteinene” (s. 26). Det gir god mening.

Det andre sitatet er fra Jo Nesbø, og handler om ulike måter å jobbe med synopsis og plott på. Han sammenligner boken/teksten med en kropp, og sier: ”Til å begynne med inneholdt disse tjuesiders synopsisene mine et nøye planlagt plott. Men etter hvert som du får mer selvsikkerhet, og vet av erfaring at du kommer til å få historien til å gå opp, kan du tillate deg å tenke at ”dette med plottet løser vi seinere, ikke la oss begynne med skjelettet; la oss begynne med hjertet”. Hjertet i historien er de enkeltscenene som du liker spesielt godt, og som ofte kan ha kommet til deg i flash. Det kan gå fem sekunder, ikke sant, og så har du en interessant situasjon. Så du begynner med hjertet, og gjerne noen karakterer som du interesserer deg for – og så kan du gå i gang med å lage plottet” (s. 198).

Jeg tror grunnen til at jeg likte dette sitatet fra Nesbø så godt, er at han har løst det dilemmaet som mange sliter med: Hvor mye skal man planlegge, og hvor mye skal få vokse fram naturlig, organisk? Det gir mening å bruke ”skjelettet  og hjertet” som metaforer – begge deler er viktig for å gi liv til helheten.

Så hvem vil ha glede av denne boken? Den inneholder ikke kvikke & fixe tipslister, og er heller ikke spesielt høytsvevende filosofisk. Liker man å være i rom hvor det tenkes høyt om det å skrive, kan man imidlertid trygt bruke noen timer i samvær med Brenner og hans intervjuobjekter.

About 

Jørgen er en litteraturfyr som er opptatt av skriving og undervisning. Skriver om undervisning – og underviser i skriving.

Utdannet litteraturviter og lektor fra Universitetet i Oslo.
Bøkene mine har egne nettsider: Gnistrende.net Fortellemagi.no Impro.blogg.no.
Få tips om saker fra Moltubak Online ved å like Moltubak Online på Facebook.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *



Hopp til verktøylinje